Parker piggene i dag

Publisert i Rogalands Avis 26.03.2013

Sola kommer nå høyere for hver dag, det er tydelig at våren er i anmarsj. Likevel er det en stor andel av bilistene som kjører rundt med pigger i hjulene.

I følge Statens Vegvesen brukte 27,8% piggdekk i Stavanger/Sandnes vinteren 2012. I Oslo var det på samme tid 15,1%, og i Bergen 16,6%. Disse byene har innført piggdekkgebyr. Oslo har også miljøfartsgrenser.

Denne vinteren har vi knapt hatt snøfall i Stavanger, muligheten til å trene seg til å beherske glatt føre er liten. Dette gir mange en usikkerhetsfølelse, det ser ut til at redselen for å oppleve glatt føre gir en høy piggdekkandel selv om det reelle behovet for pigger har gått ned.

Hvorfor er dette noe å mase om? Jo, piggdekk forårsaker helseproblem for befolkningen.

Mens jeg skriver dette kan jeg se på internett at Stavanger akkurat i dette øyeblikk har ”mye luftforurensing” og ”helserisiko foreligger”. Kurvene peker oppover.

Luftkvaliteten måles kontinuerlig, vi kan lese av verdiene på NOX og partikler på nettsiden www.luftkvalitet.info. De største partiklene PM10 er i hovedsak forårsaket av veislitasje, disse verdiene ligger på omtrent null i sommersesongen, men spretter stadig opp på rødt i piggdekksesongen. Det er piggdekkene som klorer løs asfalt, PM10 partiklene består av steinstøv og hydrokarboner.

I England har de beregnet at det nå dør dobbelt så mange av dårlig luft forårsaket av biltrafikk som av trafikkulykker. I England er det nok eksosen som har mesteparten av  skylda, tallene kan ikke overføres direkte til oss, men i flere og flere land blir man opptatt av at biltrafikk gir store helsekostnader i tillegg til trafikkulykkene. Vegvesenet skriver i en rapport fra  2012 følgende: ”For lokal luftforurensning i Norge er det svevestøv som gir størst risiko for helseskader. Svevestøv kan føre til økning av ulike typer luftveislidelser. Høye konsentrasjoner kan også føre til hjerte- og karsykdommer og kan gi økt dødelighet. Først og fremst er det befolkningen i de store byene som er utsatt. ”

I Stavanger har vi dessverre kun en målestasjon for å måle luftkvalitet ved bilvei,  den er plassert i Kannik. I Oslo er politikerne mer opptatt av denne helserisikoen, der har de nå 11 målestasjoner. Her i Stavanger tenkte noen politikere at problemet bare finnes i Kannik, hvis vi begynner å vaske gata ved målestasjonen daglig vil tallene bli bedre og problemet forsvinne.

Det er mer sannsynlig at problemet er cirka like stort alle steder som har den samme trafikkbelastningen. Noen ganger kan vi se at vi har en grå sky over motorveien fra Grannes og sørover.  Løkkeveien i motlys ser noen ganger ut til å ha lokal morgentåke. De grønne bussene er grå bak. Inne i tuneller ser vi veistøvet i motlyset fra bilene som kommer imot. De som bor langs motorveien kan ofte skrive navnet sitt med fingeren på husfasadene. Vinduer over hele byen er grå av veistøv.

I Bergen har de opplevd at det legger seg et såkalt giftlokk over byen. I Stavanger slipper vi vanligvis dette, vi blir som regel reddet av vind og regn. Denne vinteren har vi hatt lange perioder med tørr luft, men østavinden er aldri langt unna. Kurvene som viser luftkvaliteten viser stadig ”stor helserisiko”, men vanligvis bare noen timer om gangen.

Hvem er det som bli rammet i Stavanger? I følge helsemyndighetene rammer dette først og fremst eldre og små barn med kroniske luftveissykdommer og de med hjerte/karsykdommer. I følge de samme helsemyndighetene kan svevestøv være bærer av allergener som påvirker utviklingen av allergier. Vi vet at antallet med astma og allergi har mangedoblet seg de siste årene, kanskje noe av dette skyldes veistøv? Kanskje noen av vårallergiene egentlig er veistøvallergi? De som bor langs de trafikerte veiene blir sterkest påvirket over tid, syklister og fotgjengere får sine doser, men hva med bilførerne? Kanskje de også har grunn til å være belkymret?

Hva har politikerne i Stavanger gjort med dette?

Miljøpartiet De Grønne har foreslått en rekke effektive tiltak som vil øke kollektiv og sykkelandelen, vi ser også at det er nødvendig å regulere bilkjøringen med rushtidsavgift og miljøfartsgrense. Et av våre forslag er å innføre piggdekkgebyr som Oslo og Bergen.

 

Staten har pålagt Stavanger å ta affære, i 2011 la en gruppe ledet av helsesjefen fram en vurdering av mulige tiltak,  denne gruppen anbefalte faktisk å innføre piggdekkgebyr, og å ha datokjøring i bakhånd.

Formannskapet vedtok høsten 2011 datokjøring.  Vi vet at datokjøring er en dårlig nødløsning som alle kvier seg for å ta i bruk. Det vi trenger er gode forebyggende tiltak.

I det samme formannskapsvedtaket fra 2011 står det faktisk at piggdekkgebyr skal utredes. I 2012 tok jeg opp denne saken i Kommunalstyret for byutvikling, hvorfor ikke ta en telefon til Oslo eller Bergen for å få oppskriften, er det nødvendig å bruke flere år på å utrede dette? Rådmannen brukte 2 sider på å fortelle at dette var en komplisert sak som man ikke hadde klart å gjøre noe med.

Flertallet som hadde vedtatt å utrede gebyr syntes kanskje det  var greit at dette gikk sakte, det er ikke astmatikerne som er høyrastede i avisspaltene i oljebyen, men derimot piggdekkbrukerne.

Da saken om luftkvalitet på nytt kom opp i KMU i februar 2013 stemte både Ap, Høyre, Frp og PP imot at man skulle utrede avgift. I formannskapet stemte likevel flertallet for, nå er vi altså tilbake til situasjonen vi hadde i 2011. Formannskapet har enda en gang vedtatt at avgift skal utredes. Og slik går årene. Man har også vedtatt å se det an og håpe at piggdekkbruken skal gå ned av seg selv.

Vårsola varmer oss, vi vet at problemet med veistøv øker utover våren, asfalten blir mykere og vi har ofte lange perioder med tørt vær. Jeg vil her og nå oppfordre alle bilførere til å sette vekk piggdekkene for godt, snakk med de som klarer seg greit på piggfrie dekk i Stavanger, snakk med de 86% som klarer dette i vinterbyen Oslo. Må du kjøre bil bør du istedet venne deg til å kjøre rolig og defensivt. Men det aller beste er å ta fram sykkelen.

facebooktwittermail

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Du kan bruke disse HTML-kodene og -egenskapene: <a href="" title=""> <abbr title=""> <acronym title=""> <b> <blockquote cite=""> <cite> <code> <del datetime=""> <em> <i> <q cite=""> <strike> <strong>