Har vi noe å lære?

Publisert i Rogalands Avis 16.07.2013

Denne uka har jeg feriert i Europa. Akkurat nå sitter jeg i en koselig stue i kulturområdet Neustadt i Dresden, ferien er en interrailsykkelferie.

Vi som bor i tog-ulandet Norge tror gjerne at Europa først og fremst er flyplasser og motorveier, og at bil er nødvendig. Det stemmer ikke, den skinnegående transporten er eldst og svært godt utbygd. Ser vi på et togkart over for eksempel Tyskland er det som et fiskegarn, med tog når vi nesten hver avkrok. Selv om Nord-Jæren er et stykke ifra er det mulig for oss å oppleve tog-Europa. Fra og med denne uken kan vi glede oss over daglige avganger med båt fra Risavika, og fra Hirtshals kan vi suse videre med tog til København, Berlin, Praha eller Roma. I Europa har alle jernbaneselskap utenom NSB forstått at mange som bruker tog også bruker sykkel. Derfor har togene god plass til sykler. Vi valgte likevel å leie sykler lokalt på denne turen.

Første stopp var den danske øya Samsø. Samsø fikk allerede i 1997 status som Danmarks Vedvarende Energi Ø, i løpet av få år var de selvforsynte med elektrisitet. Denne lille kommunen har tatt opp lån og investert i vindenergi og fjernvarmeanlegg basert på halmfyring. Samsingene tjener nå gode penger på dette, særlig når det blåser.

Vi kan lure, hvem er Samsingene, hvorfor er de så opptatt av fornybar energi? Samsø er først og fremst et jordbruksområde som minner om Jæren. Da vi syklet rundt så vi ikke ikke et eneste slott eller palass. Men tett ved øyas høyeste punkt har de reist et minnesmerke over en kjær dyrlege som døde så altfor tidlig.

På Samsø skryter de av at det ikke finnes kjeltringer, ved postkassene har de selvbetjente utsalg med egg, erter, poteter og bær, eller ting de ikke har bruk for. Vekslepengene ligger klare i en boks. Har vi noe å lære?

Skoleelevene på Samsø blir ikke sendt til et oljemuseum for å bygge opp stolthet over besteforeldrenes ingeniørbragder. Nei, her er det viktigere å få kunnskap nok til å gjennomføre de endringene vi må igjennom i de nærmeste tiårene. I Samsøs Energiakademi lærer skoleelever og andre besøkende om karbonkretsløpet og energi fra sol og vind. Her tar de også imot skoleklasser og studenter fra fastlandet. Samsø har nå satt seg målet om å bli 100% fossilfri innen 2030.

Som Danmark er også Tyskland opptatt av at energien i løpet av kort tid må komme fra fornybare kilder. Tyskerne kaller dette Energiewende, altså en snuoperasjon. I nord ser vi dette i form av stadig flere vindmøller, i sør satser de mer på solenergi. I enkelte landsbyer er nå de fleste hustakene dekket med solceller.

For oss ble neste stopp Berlin.

Berlin er en ung by, men den har likevel altfor mye historie skrevet i gatene og på murene. Denne sommeren blomstrer lindetrærne seinere enn vanlig, så vi ble møtt av denne spesielle Berlinduften. Vi fikk høre historiene om at det før 89 var ulik lukt i øst og vest, øst var preget av brunkull og 2-taktsmotorer. I dag blir ulikheten mer og mer vanskelig å oppdage.

Vanlige tyskere har ikke Mercedes, vanlige tyskere i Berlin har faktisk ikke bil i det hele tatt. De kommer seg fram takket være et tett nett med skinnegående bane. På en fridag kan de dra med banen til Wannsee, en populær ferskvannsstrand. I sommerferien reiser de kanskje med toget til sehr schöne Dresden eller til de saksiske alper. Vi toget til Dresden, leide sykler og syklet oppover langs elva Elbe inn i alpelandskapet i kveldssola. Dette er endel av verdens lengste sammenhengende sykkelvei som går langs Elbe fra Hamburg til Praha. Sykkelturisme er populært i Tyskland, vi fikk selskap med store flokker med spreke turister som syklet rolig på de flate sykkelveiene langs elvebredden.
Har vi noe å lære?

Elbe hadde i 2002 en flom som de kalte en tusenårsflom, selv om det bare var 157 år siden forrige gang. I juni i år opplevde de det på nytt, mange av byene fra Tsjekkia og ned til Dresden ble hardt rammet. Hochwasser var det naturlige samtaletemaet.

I Pirna var gamlebyen og museet skadet, i Bad Schandau er de stolte av de flotte hotellene, men da vi kom dit hadde de akkurat kastet inventaret i kontainere, skyflet gjørmen ut og holdt på med tørking av murverket. Men bortover i hovedgata lå heldigvis familiepensjonatene på rekke og rad, og selv om første etasje var vannskadet fungerte utleierommene. Vertskapet Rosi og Gerhardt var sterkt preget av flommen, da de spanderte snaps om kvelden fortalte de at mange av naboene fortsatt hadde gjeld etter reparasjonene I 2002. I slike dalfører er det ikke rart at man er bekymret for klimaendringene. Energiwende er ikke  bare en floskel, men en nødvendighet.

Tar Norge del i denne snuoperasjonen? Norge er dessverre landet som ikke oppfyller sine egne klimaforpliktelser. Norge er landet hvor samtlige partier på Stortinget for noen uker siden sa ja til å satse videre på leting etter olje og gass, nå til og med i Barentshavet. Vi investerer rekordmye i økte utslipp, dette gjør det stadig vanskeligere å komme ut av denne kursen. Norge er landet hvor energiministeren fra en såkalt rød-grønn regjering protesterer når EU ønsker å forby drivstoff fra oljesand. Vi har noe å lære.

I september skal vi fornye gjengen med politikere på Stortinget. Alle partiene som er der i dag påberoper seg å være opptatt av miljø og klima, men lar seg stadig ta med buksene nede. For ca 2 uker siden var det Per A Torbjørnsen sin tur, han skrev en kronikk her i RA som virkelig viste Venstres sanne ansikt. Kronikken er en hyllest til oljeeventyret som Torbjørnsen lover at skal vare lenge. Torbjørnsen skriver: «Det vil alltid være Venstres fokus at oljen og gassen skal være så ren som mulig», han har tydeligvis ikke fått med seg at det er selve avbrenningen av olje og gass som gir CO2 og er hovedproblemet. Han avslutter med å skrive: «Venstre vil ta morgendagens miljøpolitiske og næringspolitiske utfordringer på ramme alvor».

Hallo Venstre, hva med dagens?

Miljøpartiet De Grønne – MDG – ser at vi trenger en snuoperasjon, både miljøpolitisk og næringspolitisk, og den må komme nå! Er du enig så stemmer du på oss i september!

facebooktwittermail

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Du kan bruke disse HTML-kodene og -egenskapene: <a href="" title=""> <abbr title=""> <acronym title=""> <b> <blockquote cite=""> <cite> <code> <del datetime=""> <em> <i> <q cite=""> <strike> <strong>