Spar penger med grønne tak.

Publisert i Roglands Avis 24.09.2013

Groent_tak_Tou_kuttetKraftige regnskyll har blitt mer og mer vanlig, dette er ikke enestående for Nord-Jæren men noe som rammer hele den nordlige halvkule. Styrtregnet har sammenheng med klimaendringene som gir oss et varmere vær med høyere luftfuktighet. Disse regnskyllene har ført til jordskred og flommer.

Men det er i byene at styrtregn kan bli skikkelig dyrt. Innbyggerne i sentrum av København fikk lørdag 02. juli 2011 et regnskyll som overgikk alt de hadde opplevd tidligere. De offisielle tallene er at det regnet 150mm på 2 timer. Ved hovedbanegården kom det 180 millimeter i løpet av 80 minutter, dette vet jeg fordi jeg var der. Vann sprutet opp fra kummene i gatene.  København har mange restauranter og butikker under gateplan, fortvilte servitører kunne bare se på at restaurantene ble fylt til taket av kloakkvann. Gatene i sentrum var som elver.

Disse 2 timene kostet København 800 millioner Euro, eller 6,4 milliarder norske kroner.

Styrtregn og overflatevann på avveie er i ferd med å bli dyrt også i Norge. I følge tall fra forsikringsbransjen ble det betalt ut 384 millioner til slike skader i 2012, dette er langt mer enn erstatningene til for eksempel flomskader. Mye tyder på at dette tallet blir høyere i 2013.

Også i Stavanger har vi hatt kostbare regnskyll. I august opplevde vi et regnvær som kommuneadministrasjonen kalte et såkalt 200 års regnskyll, men vi trenger ikke være 200 år gamle for å huske at dette har skjedd før, så seint som i juli 2012 skjedde det samme.

Det er måten vi bygger byene på som fører til at regnvann skaper problemer. Store takflater og tett asfalt betyr at mye av vannet må gjennom avløpssystemet, rørene er ikke dimensjonert for dette. I følge bransjeforeningen Norsk Vann vil det koste svimlende 490 milliarder å oppgradere avløpene i Norge slik at de vil kunne takle framtidens behov.

I en rekke byer i Europa er det nå påbudt at store bygg skal ha grønne tak. Grønne tak fungerer nemlig slik at vegetasjonen holder igjen vannet og tar toppen av flommen. I København er de naturlig nok ekstra ivrige, der har de satt seg som mål å ha 325.000 kvadratmeter grønne tak allerede i 2015. Det største grønne taket i Norden er Veolias avfallsbygg i Oslo, der har de målt at avrenningen er redusert med 50%.

I Stavanger er det Kommunalstyret for Miljø og Utbygging som har ansvaret for alle kommunale byggeprosjekt, det samme kommunalstyret har ansvar for avløpssystemene og for oppfølging av miljørelaterte saker. Dermed skulle alt ligge til rette for å se helheten i dette bildet. Jeg ble medlem der etter valget i 2011. Allerede i møtet i desember 2011 foreslo jeg at kommunen skulle bygge grønt tak som endel av ombyggingen av Atelierhuset på Nye Tou. Forslaget fikk kun min ene stemme.

Etter dette har jeg foreslått grønne tak på alle nye større kommunale bygg, på barnehager, skoler og svømmehaller, uten gjennomslag.

Argumentene imot har variert, det blir påstått at dette er for dyrt. Når politikerne i kommunalstyret setter i gang et byggeprosjekt er det nemlig viktig å holde byggeprisen lav, ofte ender det med løsninger som gir dyrere drift og vedlikehold, og fører til at andre kostnader i samfunnet dras opp. Politikerne har ingen plikt til å se framover, og noen ganger kan det se ut til at denne evnen heller ikke er så stor.

Men det har også blitt sagt at vi har så gode dimensjoner på avløpsrørene i Stavanger at dette er bortkastet. Også her mangler helhetstenkningen. Vi vet at de fleste områdene i Stavanger står foran en kraftig byfortetting. Avløpsrørene i de ulike områdene vil derfor på et eller annet tidspunkt bli overbelastet slik at de må dimensjoneres opp. Hvis vi tar i bruk grønne tak blir dette kanskje unødvendig, eller i alle fall utsatt. Dette betyr store innsparinger i et lengre perspektiv.

Men grønne tak har også mange andre fordeler. Mer gras og planter i byene bidrar til å binde CO2 og støv. Dette gir et positivt bidrag i forhold til klimautslipp, lokalt vil vi oppleve det som renere og friskere luft. Grønne tak vil også øke det biologiske mangfoldet, slike tak er nemlig tilholdssted for innsekter og småfugler, humlesurr og fuglekvitter i byene gir trivsel. I tillegg gir plantedekket isolasjon og temperaturregulering i huset sommer og vinter. Det stopper også UV strålingen som er takbeleggets verste fiende. Et plantedekke oppå taket gir derfor lengre levetid, dette i seg selv kan være nok til å betale regningen. Grønne tak kan også bli fine rekreasjonsområder, i mange storbyer har det blitt populært å dyrke grønnsaker og krydderurter oppå takene. Grønne tak kan utformes på ulike måter, hvis vi lager de med sukkulenten Sedum får vi fantastiske flotte farger som skifter gjennom året. De kan også gjøres enklere og billigere, omtrent som de bustete takene vi finner på gamle seterhus.

Vi trenger ikke dra til Oslo eller København for å oppleve grønne tak. Private utbyggere i Stavanger har funnet ut at dette svarer seg, det er kommunens politikerne som er bremseklossen. Men nå kan det se ut til at dette raskt kan endre seg. Seksjonsleder Bjørn Zimmer Jacobsen i vann og avløp i Stavanger sa den 07. august til NRK Rogaland at det nå er på tide å tenke i nye baner, vi må satse på grønne tak også i Stavanger. Han vil at grønne tak skal inn i den neste kommuneplanen som skal gjelde fra 2014, altså et pålegg til private utbyggere. Da er det på høy tid at byens politikerne tør ha det på sine egne bygg.

facebooktwittermail

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Du kan bruke disse HTML-kodene og -egenskapene: <a href="" title=""> <abbr title=""> <acronym title=""> <b> <blockquote cite=""> <cite> <code> <del datetime=""> <em> <i> <q cite=""> <strike> <strong>