Karbonboblen vil ramme Stavanger

Publisert i Rogalands Avis 07.05.2014

Karbonboblen truer StavangerI løpet av de 2 siste årene har klimadebatten fått et nytt begrep, karbonboblen. Denne boblen tar utgangspunkt i regnestykket som det internasjonale energibyrået IEA og mange andre har satt opp. Tallene viser at verdens klima maksimalt tåler at atmosfæren blir tilført 565 gigatonn karbon, dette for at vi fortsatt skal ha en 50% sjanse til å ikke overskride 2 graders global temperaturøkning. De kartlagte reservene av olje, kull og gass utgjør ca 3000 gigatonn. Disse reservene er en del av de bokførte verdiene i energiselskapene, og verdiene er basert på at alle forekomstene kan tappes, selges og brennes.

Men hva skjer når verdenssamfunnet klarer å finne fram til enighet om tiltak som vil redde klimaet? Hva skjer hvis klimatoppmøtet i Paris i 2015 ender med en internasjonal avtale om en karbonskatt som er akkurat effektiv nok til at 2 graders målet fortsatt kan holdes i synsfeltet? Altså en avtale som vil gi håp til klimaflyktninger, og en mulighet for dagens nyfødte, slik at de kanskje kan oppleve tilnærmet samme leveforhold som det vi sitter med i dag?

Den dagen dette skjer vil samtlige olje, gass og kullselskap rase i verdi.

I løpet av 2013 har en rekke banker og finansanalytikere rykket ut og advart om dette; her ligger det en boble som er vesentlig større enn den som sjokkerte bankverdenen i 2008. Det er ikke bare snakk om en nedskrivning av verdier, men også store inntekstbortfall over flere tiår. Dette er karbonboblen, og den vokser seg raskt større. Her finner vi grunnen til at til og med president Obama i fjor gikk ut og advarte mot fortsatte investeringer i fossile selskap.

Men hvor store beløp er det snakk om, og hvem vil bli hardest rammet? Finanshuset Kepler Cheuvreux tok nylig utgangspunkt i IEA sine karbontall og regnet ut at det samlede tapet vil bli 168.000 milliarder kroner. Dette er ca 33 oljefond.

Det er de selskapene som opererer i områder med høye kostnader som vil bli rammet hardest, Statoil er et slikt selskap. Statoil snakker i dag med 2 tunger, de har mye tekst om miljøansvar på sine hjemmesider, men de investerer videre med utgangspunkt i en utslippskurve som vil gi oss et firegraderssamfunn.

Vi kan si det slik: Statoils investeringsprofil viser at de gambler på at vi ikke skal få til en klimaenighet, de tar utgangspunkt i at vi skal ende i en global klimakatastrofe. Dette gjelder sannsynligvis de fleste fossile energiselskapene. En global enighet med nødvendige tiltak vil selvfølgelig ikke bare ramme selskapene som sitter på karbonlagrene, men hele leverandørindustrien. Det vil også gi kollaps i skatteinntektene i oljebyen Stavanger.

Med slike motstandere er det ikke rart at det er vanskelig å få igjennom nødvendige klimatiltak. Oljekapitalen legger seg i vektskåla, og den ønsker ikke å sikre framtida for kommende generasjoner. Hvordan stiller våre lokale politikere seg til dette?

Først må vi slå fast at også Stavanger er avhengig av effektive klimatiltak. Et firegraderssamfunn med havstigning som dekker sentrumshalvøya, endrede havstrømmer og flere hundre millioner klimaflyktninger bare i Europa blir uforenlig med å fortsette å leve det gode livet vi lever her i dag. Vi er en del av verden, og vil bli rammet.

Dessverre er det slik at oljeavhengigheten og sårbarheten i Stavanger øker.

Vi burde kunne håpe at politikerne brukte noe av sin arbeidstid til å redusere denne sårbarheten. Dette ser vi ikke mye til. Det vi derimot ser er at byens ledende politikere bruker adskillige arbeidsdager på å gi det oljebaserte næringslivet den beste drahjelp. Denne uka er ordfører Christine Sagen Helgø i Houston, på oljemessa OTC. Her snakkes det ikke om fornybar energi eller klimakutt, men hvordan man kan få mest mulig karbon opp i atmosfæren raskest mulig. På denne messa er hun flaggbærer og talsperson for en rekordstor delegasjon med næringslivsfolk fra Rogaland. Oljedominansen skal tydeligvis løftes til nye høyder. Begrepet OLJEBYEN STAVANGER skal skinne for hele verden.

Sagen Helgø velger altså å følge samme tradisjon som sin forgjenger, å hjelpe til med markedsføring av olje og gassindustrien på messer i utlandet. Der vi kunne unnskylde Sevland og si at han ikke visste, vet vi nå at Sagen Helgø vet; Denne næringen satser på en kurs som vil gi oss en klimakrise, den har motsatt interesser av folk flest.

Er ordførerens innsats i Houston forenlig med Stavanger sine langsiktige interesser? Bør ikke en ordfører gjøre det som tjener byens innbyggere på sikt? Har hun valgt feil side?

Ved å satse på stadig kraftigere oljedominans er byens ordfører med på å gamble. Ved å løpe etter de raske pengene som ikke kan vare legger hun byens velferd og økonomiske fundament inn i potten i et pokerspill. Hun sitter sammen med spillere som har stengt seg ute fra realitetene, de ønsker at verden skal kunne fortsette som nå, med stø kurs mot et 4 graderssamfunn og en klimakatastrofe.

Men vi utenfor pokerrommet ser at kursen må endres. Og verdens politikere består heldigvis ikke bare av næringstalspersoner. Det paradoksale er at den dagen vi lykkes med å få på plass nødvendige klimatiltak kan Stavanger bli annerledesbyen med motsatt fortegn. Mens resten av Norge heiser flaggene og feirer klimaenighet vil Stavanger sitte med alvorlige problemer, karbonboblen vil nå oss, sårbarheten kommer til syne, ord som arbeidsledighet og skattesvikt vil prege forsidene.

Torfinn Ingeborgrud

Miljøpartiet De Grønne

Bystyret Stavanger

facebooktwittermail

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Du kan bruke disse HTML-kodene og -egenskapene: <a href="" title=""> <abbr title=""> <acronym title=""> <b> <blockquote cite=""> <cite> <code> <del datetime=""> <em> <i> <q cite=""> <strike> <strong>