Plusskunder vil gi en plussregion

publisert i Rogalands Avis 26.03.2014plusskunder vil gi plussregin

Et solcelleanlegg kan være tilkoblet strømnettet og levere strøm ut på nettet. I 2011 hadde Danmark 467 kvadratmeter med slike solcelleanlegg pr 1000 innbyggere.

I Norge hadde vi på samme tid 0,1 kvadratmeter. 

I Tyskland har tallet på strømprodusenter gått fra noen hundre til flere millioner. De aller fleste av de nye strømprodusentene er vanlige private huseiere som har installert solcellepaneler på hustakene sine. På de beste dagene har solstrømmen dekket 50% av Tysklands totale strømbehov. I Norge forbinder vi solstrøm med noe Rec tapte mye penger på.

Nå er det på høy tid å skrive solstrømkapitlet også i Norge.

En plusskunde er ifølge NVE en strømabonnent som produserer egen strøm, og i perioder leverer strøm inn på nettet.  Reglene har blitt forenklet, og det begynner nå å dukke opp plusskunder rundt omkring i landet.  For å bli en plusskunde kreves det at du har en moderne timebasert strømmåler som kan telle begge veier, men dette er ikke mer spesielt enn at alle de nye AMS målerne som alle skal få de neste årene kan gjøre dette.

 

Hafslund på Østlandet og BKK i Hordaland har begge en håndfull plusskunder. Lyse er klare i startgropa og ønsker seg plusskunder de også. I tillegg til en moderne strømmåler krever de naturlig nok å få godkjenne utstyret som skal omforme likestrømmen fra solpanelet til vekselstrøm før den trykkes inn på nettet.

Men er det noe å tjene på å legge solpaneler på taket her i Rogaland? For bare et par år siden var det lett å si et tydelig nei. De landene som har hatt en massiv utbygging av solstrøm har hatt incentiver som har gjort dette attraktivt. I Norge har vi foreløpig ikke slike ordninger, men støtteregimet til enøktiltak er under revidering. Mye tyder på at solstrøm i løpet av kort tid vil nyte godt av investeringsstøtte fra Enova på samme måte som solfangere og varmepumper har det i dag. I Oslo har kommunen lovet at de skal komme med en støtteordning uavhengig av hva regjeringen gjør. Miljøpartiet De Grønne vil ha slike ordninger også i vår region.

Men også UTEN støtte fra myndighetene begynner solstrøm å bli interessant.

Prisen på solpaneler og elektronikk synker stadig. I Tyskland er prisen halvert på 2 år, og panelene blir stadig mer effektive. Den rekordlave strømprisen vi har i Norge akkurat nå er et problem, men slike anlegg har en svært lang levetid, og de er uten bevegelige deler og tilnærmet vedlikeholdsfrie.

Vi må også huske på at en plusskunde sannsynligvis vil  bruke størstedelen av den egenproduserte strømmen selv, og det betyr spart strøm OG spart nettleie. Dette betyr at hvis en klarer å tilpasse endel av eget forbruk til egen produksjon blir økonomien bedre. Strøm levert ut på nettet blir betalt med timesbasert områdetariff, hos BKK får kunden også betalt en andel nettleie fordi denne lokale strømmen sparer overføringskostnader og reduserer overføringstap.

Noen tenker at de som produserer egen strøm kan lagre den i batteribanker og bruke fra disse når de trenger det. Dette er heldigvis ikke nødvendig i Norge, mesteparten av strømproduksjonen vår er regulerbar vannkraft. Det mest fornuftige er at plusskundene bruker vann eller vindkraft når de trenger mer enn de produserer, og leverer via nettet til nabolaget når sola skinner.

I de neste årene blir det temmelig sikkert mange som ønsker å satse noen titusener for å kunne kutte strømkostnadene og  få oppleve å se måleren telle nedover hver gang sola skinner.

Men vil disse relativt små strømmengdene inn på nettet bety noe for samfunnet?

Desentralisert strømproduksjon belaster ikke hovedoverføringslinjene, dette er strøm som i praksis leveres til lokalmiljøet,  energiforsyningen blir mer robust. Vi får mindre energitap når vi reduserer den lange transporten mellom landsdelene. Solstrøm vil også gjøre oss mindre avhengige av nedbør, vi oppnår større forsyningssikkerhet.

Disse små mengdene fra hver enkelt plusskunde kan bli ganske mye til sammen. Her passer utrykket ”mange bekker små gir en stor å”, det kan faktisk spare en å.  Solstrøm produsert på hustakene reduserer utbyggingspresset mot urørt natur, og denne fornybare energien vil kunne brukes til å redusere klimautslippene.

Men plusskunder vil også bidra på andre og viktige måter. I Tyskland er snuoperasjonen til fornybar energi et resultat av konkrete målsettinger og støtteordninger. Den såkalte energiwende har nå tatt av og gått mye raskere enn de fleste trodde, snuoperasjonen har blitt til en skikkelig folkebevegelse med stor oppslutning. I en del landsbyer i sør-Tyskland må du lete lenge for å finne hustak som IKKE har solceller. Tyskland har fått flere hundre tusen nye arbeidsplasser innen fornybarindustrien. Her i Norge skal nå 2 av fabrikkene som produserte kvalitetsdeler til solceller starte opp igjen.

Og enda viktigere: Noen tusen synlige plusskunder i regionen vil øke bevisstheten om enøk og energiproduksjon. Vi vil gå fra å være passive energikonsumenter til å bli engasjerte deltagere. Dette er det viktigste bidraget til samfunnet. Solceller på takene får oss til å tenke, dette er samme effekten som når naboen kjøper elektrisk sykkel og parkerer bilen.

Plusskunder slipper å stå med lommelykt ved sikringsskapet og notere tall fra måleren på en lapp. Solstrømanleggene leveres med programvare og påloggingsmulighet, dette betyr at vi kan sitte på jobben og følge med på hvor mye anlegget leverer. Sammen med de nye AMS målerne hvor vi kan følge med på forbruket og bruke mobilen til å styre lading av elbil, vasking av klær og oppvarming av varmtvann gir dette mange nye muligheter. Strømproduksjon og strømsparing kan bli en familievennlig hobby.

Ettersom solanleggene bare er en ip adresse unna kan vi løfte denne hobbyen ut av sofaen. Skoleklasser kan ha solstrøm som prosjektoppgave og adoptere sine solpaneler, eller sette opp egne på skoleveggen. Ved å logge seg på og følge produksjonen kan de lære viktige ting om energi og statistikk. Mange av dagens unge tror at kjøtt kommer fra frysedisken og strøm fra stikkontakten, denne kunnskapsmangelen er det viktig å bekjempe for å kunne bygge et bærekraftig fornybart samfunn. Dette er enda en grunn til å få på plass en god støtteordning som drar i gang dette markedet også i Norge.

Plusskunder vil gi oss en plussregion, med pluss foran fornybar energi, arbeidsplasser, kunnskap og engasjement.

Torfinn Ingeborgrud

Miljøpartiet De Grønne

facebooktwittermail

2 tanker om “Plusskunder vil gi en plussregion

  1. Robert

    Hei,

    Det er greit at du skriver det, men når får kraftselskapene endelig et skriv fra NVE at de må betale for kraften som jeg leverer inn i nettet? Først og fremst truer de med at jeg må betale nettleie for alt jeg mater inn i nettet, så egentlig blir du straffet. Å få betalt for kraften er enda lenger unna.
    Jeg har nå en 6,2 kW installasjon og jeg leverer ganske mye inn på nettet. Bare denne måned har jeg produsert 700 kWh med min solcelleanlegg. Dessverre er de fleste selskap ganske tradisjonell og ønsker ikke slike kunder.

    Svar
    1. Torfinn Innleggsforfatter

      Ja, det er ikke så enkelt å få nettselskapene med på dette, foreløbig er det frivillig for dem om de vil opprette avtale. Hvilket nettselskap er det du hører inn under?
      Ta gjerne kontakt med meg på mail eller facebook :)

      Svar

Legg igjen en kommentar til Torfinn Avbryt svar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Du kan bruke disse HTML-kodene og -egenskapene: <a href="" title=""> <abbr title=""> <acronym title=""> <b> <blockquote cite=""> <cite> <code> <del datetime=""> <em> <i> <q cite=""> <strike> <strong>