Parlamentarisme for dummies

Publisert i Rogalands Avis 15.01.2014

Parlamentarisme for dummiesParlamentarisme, formannskapsmodell, utvalgsmodell, dette er ord som det haster at vi i Stavanger blir fortrolige med.

Den høyredominerte posisjonen i bystyret i Stavanger har nemlig kjørt igang en prosess hvor det ser ut til at målet er å innføre parlamentarisme som styringsform. Vår tvillingby i sør, Sandnes, har allerede utredet dette, de tenker å skifte etter neste valg. Den norske kommuneloven gir nemlig kommunene mulighet til å velge mellom 2 ulike hovedmodeller; parlamentarisme er unntaket som vi finner i Oslo, Bergen og Tromsø. I disse byene velger bystyret et byråd eller en byregjering som sitter med det daglige ansvaret. Et slikt byråd kan kastes hvis flertallet i bystyret vil det. De politikerne som utgjør byrådet fratrer vervene sine i bystyret.

Formannskapsmodellen er den vanligste styringsformen,  denne finnes i flere varianter. I Stavanger har vi den såkalte utvalgsmodellen, her kalles utvalgene kommunalstyrer. For å gjøre dette enda mer komplisert er det mulig med flere varianter også av parlamentarismen. Oslo har for eksempel gitt bydelsutvalgene ansvar for en rekke saksområder. Bergen har valgt å gi bydelsutvalgene lite ansvar.

Tirsdag i forrige uke startet prosessen med et seminar i bystyresalen. Inviterte gjester fra Bergen fortalte oss hvordan parlamentarismen fungerer der, men ingen av gjestene var kritiske til denne styringsformen. I bystyret i Bergen er det 5 små partier som ønsker å gjeninnføre formannskapsmodellen, Miljøpartiet De Grønne er et av dem. Jeg foreslo før seminaret at vi skulle invitere representanter fra disse partiene slik at de kunne fortelle oss hva vi må passe på å gjøre bedre enn Bergen, men dette ville ikke posisjonen i Stavanger være med på.

Dette at prosessen kjøres i gang med så ensidig informasjonen gir et tydelig signal om hvor posisjonen vil at vi skal ende. Men likevel holder de kortene tett til brystet, partiene sier de skal ”skaffe seg kunnskap om” og ”drøfte bredt i gruppene”. Denne type taktikkeri er vanlig, og noe en må avkle så raskt som mulig.

Jeg er enig i at demokratiet i Stavanger må forbedres. Modellen vi har i Stavanger betyr at det er administrativt ansatte i rådmannens stab som skal utrede og forberede alle saker før de blir politisk behandlet. Her ligger det mye makt, og enkelte politikere hevder at  administrasjonen utfordrer og lager omkamper. Men så langt har dette kun vært partipolitisk spill fra opposisjonspartier, er det politisk flertall for en sak kan politikerne vedta akkurat hva de vil. Problemet er snarere at mange av politikerne ikke setter seg nok inn i sakene. De bruker autopilot og stemmer ned gode forslag fra opposisjonen. I Kommunalstyret for miljø og utbygging opplevde jeg til og med å bli stemt ned da jeg foreslo noe som allerede var vedtatt av et samlet bystyre.

Et mer alvorlig problem er at vi ikke vet hvem det er som har ansvaret for å følge opp mer generelle målsettingene, et eksempel er målene om å kutte utslippene av klimagasser. Vi har en miljøvernsjef som sitter og ser på at vi ikke følger opp målsettingene i Klima og miljøplanen fra 2010, han har ikke ansvar for å lansere konkrete tiltak. Dette viser oss at det er viktig at slike planer presiserer hvor ansvaret sitter, vår klima og miljøplan er dessverre laget som en ønskeliste. Trondheim har en klimaplan som tydelig presiserer hvem det er som har ansvaret for at de ulike målene blir nådd.

Må vi innføre parlamentarisme for å løse slike problemer?

De små partiene i Bergen og Tromsø melder at parlamentarismen langtfra er gull og grønne skoger. ”Parlamentarisme er et hællvett” sier min partikollega Brynmor Evans i Tromsø. Det koster mer penger, opposisjonen blir holdt lenger unna makten og flere vedtak blir gjort i lukkede rom. Dette kan umulig være bra for rekruttering av nye politikere eller for demokratiet. Miljøpartiet De Grønne er opptatt av å forbedre demokratiet, i Stavanger har vi foreslått en reform med direkte valgte bydelsutvalg som et prøveprosjekt. Vårt hovedanliggende i denne saken er at alle endringer i styringsform må ta utgangspunkt i at vi ønsker et best mulig demokrati, minst mulig avmakt, kort avstand mellom velgere og beslutningstagere, høyt engasjement og høy valgdeltagelse.

Endring av styringsform kan raskt bli tema også i andre kommuner. Regjeringen har  satt ned et ekspertutvalg som skal se på hvilke oppgaver kommunene bør ha, de skal også trekke opp kommunegrensene på nytt. På Stortinget er det nå et solid flertall for at kommuner kan bli slått sammen med tvang. Her i Rogaland har disse signalene fra regjeringen ført til at noen kommuner har fått det travelt med å finne fram gamle nabofrierier, det kan være lurt å finne partnere før Stortinget gjennomfører tvangsekteskap.

Stavanger er den byen i Norge som har minst areal i forhold til folketallet, derfor ser de fleste her positivt på muligheten til å få mer areal. Dette at vi står foran sammenslåinger gjør det uklokt å kjøre i gang prosessen i retning parlamentarisme nå. Byer som dyrker bildet av seg selv som storbyer og utstyrer seg med byregjering blir mer skremmende partnere, nabokommunene vil oppleve en ubalanse og bli mer kritiske. Det er bedre å ta en eventuell reform som en felles bryllupsreise etter en fusjon, da kan en bruke dette som en gulrot og la de gamle kommunesentrene få beholde oppgaver på samme måte som bydelsutvalgene i Oslo. 

facebooktwittermail

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Du kan bruke disse HTML-kodene og -egenskapene: <a href="" title=""> <abbr title=""> <acronym title=""> <b> <blockquote cite=""> <cite> <code> <del datetime=""> <em> <i> <q cite=""> <strike> <strong>