Stavanger i utrygge hender

Publisert i Rogalands Avis 17.12.2013

Stavanger i utrygge henderPolitikerne i Stavanger har startet debatten om sentrum. Sentrum er et lite og tett bebygd område, her har vi blant annet trehusbyen Stavanger. Vi skal nå vedta en reguleringsplan for sentrum, en såkalt sentrumsplan.

Fem grupper med arkitekter har fått presentere sine spennende tanker om hvordan sentrum kan bli i framtida. Miljøpartiet De Grønne ser fram til dette arbeidet. Vi er enige i at Stavanger og andre byer må bygges tettere, byene må legges til rette slik at flere kan bo i energivennlige boliger og klare seg uten bil. Byene må ha en best mulig blanding med boliger og arbeidsplasser.

Vi har lite å lære av de områdene som ble bygd ut på 70- og 80-tallet. Eneboliger med store plener og store garasjer er nå like akterutseilt som tømmerhusene fra 1800-tallet. Men reguleringsmessig har vi faktisk en del å lære av de eldste områdene i trehusbyen, dette var en by laget for gåing og sykling. I den nye sentrumsplanen skal vi passe på at byen får bilfrie arealer og gater, og blir gåbar, eller walkable som arkitektene nå kaller det. Byene må samtidig bli grønnere, med grønne tak, parseller, vannspeil og lekeplasser. Denne framtidsbyen kan fint kombineres med trehusbyen eller middelalderbyen.

Men det er en mørk sky som truer dette spennende arbeidet. Flertallet i bystyret har nylig vedtatt en slags bestilling, en prognose for vekst, og all planlegging må ta utgangspunkt i denne. Dette skjedde i oktober, da vedtok bystyret at veksten de neste 17 årene skal være det dobbelte av det den har vært de siste tiårene. Jeg skrev om dette i en kronikk 8. oktober, «Ekstremvekst diktert fra Forus».

Sentrum har mange ledige arealer og mange områder som ligger til rette for fortetting, men hvis vi følger denne prognosen må vi ta mye mer. Den legger opp til 2900 nye boenheter og 11.700 arbeidsplasser innenfor sentrumsgrensene. Hvis vi regner at hver arbeidsplass trenger 22 kvadratmeter og hver bolig 70 kvadratmeter er det altså snakk om 260.000 kvadratmeter nye arbeidsplasser og 200.000 kvadratmeter nye boliger på 17 år. Og her er ikke handel, hoteller, skoler, teater eller andre spesialbygg tatt med. Hvis denne vekstprognosen skal legges til grunn for en ny sentrumsplan vil disse 17 årene bli dramatiske for trehusbyen slik vi kjenner den i dag. Vi snakker her om en by som fyller 900 år i løpet av denne perioden.

Vekstprognosene blir en mørk sky også fordi de ikke er realistiske. De er basert på en spørreundersøkelse i oljebransjen om forventninger til framtiden, og fordi bransjen akkurat på det tidspunktet var ekstra optimistiske tegnet planleggerne en ny og brattere strek, med 1,9 prosent årlig vekst. Vi som synes vi har opplevd vekst og rask utbygging må nå planlegge for det dobbelte, dette til tross for at optimismen ser ut til å blekne. En sentrumsplan som tar utgangspunkt i en urealistisk prognose blir et dårlig styringsverktøy. Dette minner om reguleringsplanen fra 1946 med blokkbebyggelse i skråningen der hvor Gamle Stavanger fortsatt ligger.

Premissene for sentrumsplanen viser oss at byen lever utrygt, den styres av et flertall hvor det å tilfredsstille det oljebaserte næringslivet kommer i første rekke. Det å ta vare på middelalderbyen og føre den videre framover med nennsom hånd har man ikke tid til.

I går vedtok det samme flertallet et budsjett for de neste fire årene, her kommer dette tydelig til uttrykk. I tekstdelen som ble vedtatt kan vi lese: « … prognosene for olje og gassindustrien står fast: vi forventer en økt aktivitet i lang tid framover». Vi finner flere avsnitt om å sikre veksten og om å rigge for økt vekst. Oljebeinet skal dyrkes og foredles. Samtidig finner vi ikke en eneste linje om å kutte klimautslipp eller ta vare på byen. Dette er lite tillitvekkende. En skulle tro at Stavanger Høyre var opptatt av å bevare byen for framtidige generasjoner, men de framstår nå mer og mer som vekstkåte næringspopulister.

Miljøpartiet De Grønnes leverte sitt eget budsjettforslag. I dette påpekte vi at denne oljebaserte veksten umulig kan fortsette og at rekordinntektene vi opplever vil gå ned. Selv om vi bor i oljebyen må vi håpe og forvente at verdens politiske ledere blir enige om bindende klimaavtaler. Den dagen det skjer vil Stavanger oppleve en dramatisk endret situasjon. Derfor er det viktig å ha et edruelig forhold til vekst og samtidig legge til rette for at byen får flere bein å stå på. Vi må selvfølgelig oppfylle våre egne klimamål.

Historiker Helge Ryggvik skrev nylig boken «Norsk olje og klima, en skisse til nedkjøling». I den påpeker han at den rekordhøye aktiviteten i olje og gassektoren blir mer og mer avhengig av en høy oljepris, selv uten klimakutt kan avslutningen bli dramatisk. Knapt noen andre land har tappet en begrenset mengde olje og gass så raskt som det Norge har gjort. Både økonomien og de ansatte i oljebransjen vil være tjent med at utvinningen reduseres. Dette er svært viktige spørsmål for oss i Stavanger. Miljøpartiet De Grønne ga derfor denne boken til samtlige bystyrepolitikere i julegave, med håp om at de tar seg tid til å lese den i løpet av julen.

Stavanger har i dag et politisk flertall som er villige til å omregulere byen etter oljebransjens kortsiktige behov, de vil følge den høyeste prognosen som innebærer høyest usikkerhet. De legger byen i vektskålen for fortsatte klimautslipp og for globale klimaendringer. Den snart 900 år gamle byen er i utrygge hender.

facebooktwittermail

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Du kan bruke disse HTML-kodene og -egenskapene: <a href="" title=""> <abbr title=""> <acronym title=""> <b> <blockquote cite=""> <cite> <code> <del datetime=""> <em> <i> <q cite=""> <strike> <strong>