Hva skal vi bruke lottogevinsten til?

Publisert i Rogalands Avis 22.10.2013

hva skal vi bruke lottogevinsten til?Arbeiderpartiet, SV og Senterpartiet tok ikke i bruk sin åttende og siste sjanse til å gi Norge en ny kurs. Det siste budsjettet de etterlot seg er stort sett bare en fortsettelse av det gamle.

Noen av bevilgningene under Olje- og energidepartementet illustrerer totalbildet: Det ble gitt 10 ekstra millioner til Petoro og Oljedirektoratet og 10 millioner til et nytt forskningssenter ved Universitetet her i Stavanger. Forskningssenteret skal bidra til økt oljeutvinning, slike signaler er ikke til å ta feil av.

Alle som skal investere i næringsutvikling, produktutvikling, utdanning og forskning i Norge får bekreftet at i overskuelig framtid ligger de største mulighetene i petroleumssektoren. Alle som vurderer å satse innen bærekraft og fornybar teknologi får bekreftet at de fortsatt står overfor dårligere politisk støtte og dårligere rammevilkår, enn om de hadde satset innen olje og gass.

Selvsagt utnytter de rødgrønne mulighetene som ligger i et avslutningsbudsjett. De retter søkelyset mot Høyres og FrPs pengebruk gjennom en tilsynelatende restriktiv praktisering av handlingsregelen. De maler sine blåblå etterfølgere inn i et kulturpolitisk hjørne med en saftig bevilgning. De setter press på blått naturvern med 100 nye millioner og en opptrappingsplan til skogvern, og håper vi glemmer at de rødgrønne selv har strupt skogvernbevilgningene over flere år.

Økt oljeavhengighet 

Økte avgifter på CO2 og biler med høye utslipp vil bidra positivt i framtidige klimaregnskap. En ekstra togsatsing på 4,6 milliarder kan ikke få annet enn full honnør fra både regionalpolitisk og miljøpolitisk hold.

Men der en bærekraftig utvikling krever reelle valg rygger det rødgrønne budsjettet fortsatt unna. Langs de nye jernbanestrekningene skal det bygges nye motorveier for enda flere milliarder. Dette gjør den totale klimaeffekten av jernbanesatsingen høyst usikker.

Regjeringen har lenge visst at CO2-renseprosjektet på Mongstad hadde krasjlandet, prosjektet har bare lyktes med én ting, nemlig å utsette debatten om Norges oljeavhengighet. De rødgrønne vil nå ha mer CO2-rensing – i en eller annen uviss form.

Den såkalt moderate oljepengebruken betyr i praksis at vi tar inn ytterligere 11 milliarder fra Pensjonsfondet og gjør oss enda mer avhengig av oljeinntektene. De tyngste virkemidlene i den økonomiske politikken er fortsatt rettet mot å sikre at petroleumssektorens forblir Norges ryggrad lengst mulig.

Krever kraftige klimatiltak

Verdenssamfunnet befinner seg i en unntakstilstand. Det er bare noen uker siden FNs klimapanel la frem en rapport som roper etter kraftige klimatiltak. Innen år 2050 må verdens samlede klimagassutslipp være redusert med enorme 80 % hvis vi skal mulighet til å unngå dramatiske klimakonsekvenser. Som kjent går det motsatt vei; verdens utslipp øker i voldsom fart. Mens Olje-Norge kverner på påstanden om at våre utslipp er uvesentlige, er sannheten at vår olje- og gasseksport og oljefondets investeringer gjør Norge til en stor pådriver for økt global oppvarming.

Norge er verdens heldigste land, økonomisk og politisk. Vi har fått en historisk lottogevinst som gir oss handlingsmuligheter andre bare kan drømme om. Spørsmålet er når vi vil begynne å bruke lottogevinsten til mer enn å videreføre status quo. En regjerings statsbudsjett er den mest konkrete oppsummeringen av politikken.

Politikk er som kjent å ville, og å omsette det man vil i praksis. Tidligere statsminister Stoltenberg var inne på dette da han for noen år siden annonserte sitt «CO2-månelandingsprosjekt». Selve poenget med begrepet «månelanding» er at begrepets opphavsmann president Kennedy slett ikke visste hvordan man skulle komme seg til månen, men han ville at USA skulle komme dit.

Han satt en tidsfrist og var klar til å ta vanskene og kostnadene som måtte komme. Inspirasjonseffekten var enorm, og USA kom til månen. Stoltenbergs problem var at han var mer opptatt av gasskraft enn av CO2-rensing. Sånt blir det ikke månelanding av.

Bærekraftig energiproduksjon

De Grønne har foreslått at regjeringen viser reell endringsvilje gjennom konkrete tiltak som bl.a. klimalov, bærekraftsmandat for pensjonsfondet og storsatsing på Norges mest spennende fornybare ressurs, nemlig vindkraft til havs. Bare i år brukes 70 milliarder kroner på vindkraftanlegg til havs i Europa. Globalt skal det investeres over 1000 milliarder i havvind frem til 2020. Dette er et av mange områder hvor en politisk vilje til månelanding kan åpne enorme muligheter for et bærekraftig norsk næringsliv.

Det vi hadde håpet at Jens Stoltenberg ville gjøre er nå opp til Erna Solberg og Siv Jensen. I Tyskland har konservative Angela Merkel vist at grunnleggende nytenking er mulig. Tysklands «energiwände» er en «månelanding» i gigaklassen: Regjeringen vil basere tysk energiproduksjon og næringsliv på et bærekraftig grunnlag.

Merkel har ingen lottogevinst i baklomma, men hun aksepterer enorme offentlige kostnader og mange problemer for å nå målet. Dette er politisk endringsvilje i en skala som trengs også i Norge. Derfor legger Miljøpartiet De Grønne frem sitt første alternative statsbudsjett i november. Der vil vi vise hvordan Norge kan ta de første stegene mot fornybarsamfunnet allerede i løpet av 2014.

Rasmus Hansson, stortinsrepresentant Miljøpartiet de grønne

Torfinn Ingeborgrud, bystyrerepresentant Miljøpartiet de grønne

facebooktwittermail

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Du kan bruke disse HTML-kodene og -egenskapene: <a href="" title=""> <abbr title=""> <acronym title=""> <b> <blockquote cite=""> <cite> <code> <del datetime=""> <em> <i> <q cite=""> <strike> <strong>