Vi satte flere rekorder i 2012

RA kronikk cruise 09.10.2012Publisert i Rogalands Avis 09.10.2012

Fredag 28.09. kunne Stavanger Havn IKS melde på sin hjemmeside at 2012 blir et nyttrekordår for cruisetrafikk til Stavanger, med 165 anløp.

Denne sesongen har vi ofte hatt fire store cruiseskip samtidig. Og pilen peker videre oppover, vi skal glede oss til mer enn 200 besøk i 2013. Det varsles også at cruisebåtene ikke bare skal komme i sommersesongen, men hele året.

Det er klart at noen tjener penger på dette. 

Men dette har også en kostnadsside, og den kan ramme oss alle.

Småbåttrafikk: I flere hundre år har fiskere og bønder fra Ryfylke og øyene seilt eller rodd til Vågen for å selge eller kjøpe varer. I den trange Vågen fortøyde de båtene tett i tett og utenpå hverandre. De siste tiårene er det småbåtturister som har dominert.

Stavanger Havn fjernet nylig den ene flytebryggen fra Vågen, for å få plass til større cruiseskip. Dermed er Vågen kraftig redusert som småbåthavn. Med  cruiseskip på besøk er det faktisk forbudt å anløpe Vågen for andre båter. Stavanger Havn har tillatt at skipene henger opp store bannere på utsiden hvor de forbyr andre båter å komme nærmere enn 50 meter. Med et cruiseskip på hver side er Vågen i praksis stengt. Aldri tidligere har man gitt en kundegruppe en slik enerett på byen. Småbåtturister omtaler nå Stavanger som Norges dårligste gjestehavn, en plass de helst seiler forbi.

Støy: En annen kostnad er støy, dette rammer særlig de som bor i Gamle Stavanger. Skipene ligger til kai med strømaggregatene i gang, og naboene må leve med en kontinuerlig motordur. De som bor i høyde med skorsteinene har det verst.

Klimautslipp: Stavanger har vedtatt å redusere klimautslippene med 20% innen 2020. Den økte cruisetrafikken gir et betydelig bidrag, dermed må vi kutte enda kraftigere i utslipp andre steder.

Luftkvalitet: Stavanger har hatt store problemer med luftkvalitet de dagene det er stillestående luft om vinteren.    Biltrafikk er hovedårsaken. Heldigvis har vi som regel litt lufting i Vågen om sommeren. Men hvis det slår til med stillestående luft mens vi har store cruiseskip ved kai kan vi risikere et alvorlig problem. Sannsynligheten for at dette skjer blir større hvis cruisesesongen skal forlenges.

En avstengt by: Over hele verden er byplanleggere opptatt av at byer skal ha åpne uterom som kan fungere som sosiale møtesteder. Stavanger har få slike uterom, hos oss er det kaiene i sentrum som fyller denne funksjonen. Her er det folkeliv, utsikt og kontakt med sjøen. Båtturister fra fjernt og nært, frisk sjøluft og mye åpen himmel er med på å gjøre dette til flotte byrom som både fastboende og besøkende setter stor pris på. På kaia kan vi tenke oss å slappe av med en prat eller en matbit. Alt dette forsvinner når store cruiseskip stenger oss inne. Kaiene blir forvandlet til skyggefulle underetasjer for gigantiske shoppingsentre. Promenadearealene våre blir liggende bak terrorgjerdene.

Cruiseskipene ødelegger også sitt eget produkt. Turistene kommer for å oppleve en tradisjonsrik havneby med fine historiske fasader, det de får se er sitt eget skip sammen med andre giganter, og en invadert by.

Det vi ikke ser: Den klart største kostnaden er likevel knyttet til det vi ikke ser, det som er under vann. Bunnen i Vågen og områdene rett utenfor har tykke lag med sterkt forurenset slam på bunnen. Dette skyldes gamle utslipp fra industri og kloakk. En rapport skrevet av Det Norske Veritas (DNV) i 2011 etter pålegg fra KLIF karakteriserer situasjonen ved 5 av 7 målepunkter som «meget dårlig».

Rapporten hadde til hensikt å avklare om havnevirksomheten medfører uakseptabel spredning av disse miljøgiftene. De fant at «skipsoppvirvling er den dominerende spredningsmekanismen for miljøgifter med unntak av noen lette PAH og PCB forbindelser samt TBT. Dette viser at havnevirksomheten i betydelig grad bidrar til spredning av forurensning gjennom sedimenttransport generert av propelloppvirvling. Basert på trafikkmønsteret og de gjennomførte målingene er det primært båtene som kan karakteriseres som store som forårsaker denne spredningen.» 

DNV konkluderer videre med at denne sammenhengen er tydelig der hvor det er grunnere enn 20 meter, og at hvert skip virvler opp fra 2 til 6 tonn bunnslam. Skipspropellene virvler opp slammet slik at det danner en sky, denne flyttes med strømmen før materialet synker ned igjen. Hver gang dette skjer vil endel av de giftige sedimentene bli transportert lenger ut i Byfjorden.

Dette at store skip virvler opp slam på grunt vann er vel ingen stor overraskelse. Også i 2002 ble dette påpekt i en rapport fra fylkesmannen i Rogaland. Der satte man opp 3 mulige tiltak for å bøte på problemet, det første og mest nærliggende var  «å stoppe båtenes anløp i Vågen».

Disse rapportene er godt kjent for Stavanger Havn. Der har man likevel fortsatt arbeidet med å øke antallet besøk, de har også valgt å plassere de aller største skipene ved Skagenkaia slik at de ligger med propellene langt inne på det grunneste området. Dette er ikke tillitvekkende.

I Vågen er bunnen uten liv, slik har det nok vært lenge. Det ser nå ut til at denne ørkenen sprer seg lenger utover i Byfjorden, og at dette har tiltatt de siste årene. Dykkere forteller at områder som før hadde tareskog og krabber nå er helt døde. I følge rapporten fra DNV er det et område på mer enn 300 dekar som er utsatt. Hadde vi reagert hvis en enkelt næring fikk legge Sørmarka øde?  

Selv om giften flyttes vil ikke problemet forsvinne. En dag må oppryddingen i gang, og regningen vil da komme på bordet. Dette blir dyrere jo større området er, giften som fortsatt ligger inne i den flatbunnede og grunne Vågen er nok den det er billigst å fjerne. Hvem skal betale ekstrakostnadene? Ifølge forurensingsloven er det forurenser som skal betale. Kan kommunene bak Stavanger Havn IKS ende opp med denne regningen?

Til nå har den eneste målsetningen for cruisetrafikken vært å øke antallet besøk. Vi må lage en ny målsetting som også tar med kostnadene. Vi må utvikle kvalitet framfor kvantitet. Vi ønsker å selge en begrenset ressurs, men heldigvis selger vi ikke av nød. Stavanger trenger ikke oppføre seg som de fattigste landsbyene i Karibien, stå med lua i hånda og håpe på at det blir kastet noen mynter. 

I en framtidig cruisestrategi må det inn både maks antall skip pr dag, maks størrelse og etterhvert  tilkobling med landstrøm. Skal store båter få slippe inn i Vågen der det er mindre enn 20 meter dypt må det være et selvsagt krav at de bukseres med slepebåter.

facebooktwittermail

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Du kan bruke disse HTML-kodene og -egenskapene: <a href="" title=""> <abbr title=""> <acronym title=""> <b> <blockquote cite=""> <cite> <code> <del datetime=""> <em> <i> <q cite=""> <strike> <strong>