Dawson City i Rogaland.

Publisert i Rogalands Avis 20.11.2012

cibc-building-in-dawson-cityDet er kun noen håndfuller med mennesker som gidder å bo i Dawson City i Arizona i dag. De som bor der lever av turister og historien om den gang byen ble bygget på rekordtid. Dette skjedde etter at de fant gull i 1897, folk strømmet til fra fjern og nær i det såkalte Klondyke rushet.  Dawson blomstret og hadde 40.000 innbyggere på det meste. Ikke alle lette etter gull, mange tjente godt på å selge hakker og spader. Men gullet tok slutt, det ble en brå nedtur, og ørkenvinden tok over.

Kan denne historien fortelle oss på Nord-Jæren noe?

Det internasjonale energibyrået IEA legger hvert år fram en rapport kalt World Energy Outlook. Årets rapport kom forrige mandag. Her påpeker IEA det som mange forskere har sagt i årevis, hvis verden skal ha håp om å begrense oppvarmingen til 2 grader må så mye som 2 tredjedeler av verdens kjente fossile forekomster bli liggende urørt. Det er også nødvendig at kuttene i klimagassutslipp kommer raskt og effektivt. I følge FN må utslippene kuttes med 20% før 2020. Norge og de andre rike landene må kutte sine utslipp med 40%.

De utslippskuttene det er enighet om i dag er for puslete og vil ikke nå 2-graders målet men føre til en oppvarming på 3,6 grader.

Når vi nå vet at mesteparten av den oljen vi har funnet ikke kan utvinnes, er det  ubegripelig at regjeringen velger å dele ut rekordmange letelisenser. Det er også uforståelig at vi har et offshore skatteregime som lar innvesteringsnivået innenfor olje og gass bli høyere enn noensinne, og at den norske regjering gjennom sin oljeminister signaliserer at man skal satse i Arktis og bore helt til nordpolen.

Politikerne våre sier de har forstått klimautfordringen. Hva kommer det da av at det ikke blir gjort mer? Det kan se ut til at den norske såkalte rød-grønne regjeringen går hånd i hånd med oljeselskapene og gambler på at klimakuttene ikke skal bli noe av. Sitter de og håper på at den internasjonale klimadugnaden skal mislykkes, slik at etterspørselen og prisene bare vil fortsette å øke? Eller er de så godt smurt av Statoil og de andre premissleverandørene at de føler seg tvunget til å fortsette i same spor? Mistanken om dette ble styrket da regjeringen i oktober avlyste den helhetlige energimeldingen vi har ventet på i årevis.

Norge har i dag en kortsiktig energipolitikk som på lang sikt er katastrofal. Hvis vi hadde hatt en regjering med ekte rød og grønn farge hadde den selvfølgelig tatt utgangspunkt i det som er nødvendig for å sikre de neste generasjonene et brukbart klima, i solidaritet hadde den satset alt på å overholde våre klimaforpliktelser. En slik regjering ville planlagt med utgangspunkt i at verden skal lykkes i å redusere utslippene og karbonavhengigheten. Den hadde trappet ned norsk oljeproduksjon til fordel for fattige land som som har et større behov for inntektene.

Med en ekte rød-grønn regjering ville Statens pensjonsfond utland hatt en innvesteringsprofil tilpasset omstilling til fornybar energi, tildelingen av nye letelisenser hadde blitt stoppet. Innvesteringsnivået innen olje og gassektoren kunne blitt dempet effektivt med en trappetrinnsreduksjon i avskrivningsmulighetene.

Den dagen det opplagte i klimasituasjonen også blir til en politisk realitet vil finansmarkedene sørge for at oljeformuene og oljeselskapene får en helt ny verdifastsettelse. Vanskelig tilgjengelig og skitten olje blir verdiløs. Er det derfor aktiviteten er rekordhøy? Satser bransjen på en spurt før solnedgang?

For et år siden vakte det bestyrtelse at Miljøpartiet De Grønne rykket ut midt i feiringen av det nye funnet Avaldsnes/Aldeous (nå Harald Sverdrup) og sa at dette ikke kunne utvinnes. Etter det har vi opplevd enda flere funn og enda mer champagnedrikking på Forus. Nå stadfester IEA at mesteparten av det som er funnet må bli liggende under havbunnen inntil videre. Det er god husholdning å la dette først og fremst gjelde de feltene som ikke kan utvinnes via eksisterende installasjoner. Men vi kan trøste oss med at lagrene ikke blir verdiløse. Olje er et allsidig og ettertraktet råstoff som våre etterkommere vil ha nytte av til mange andre ting enn brensel.

For Rogaland er spørsmålet om vi skal ta snuoperasjonen så raskt som mulig eller så seint som mulig. Ønsker vi å kutte utslipp, løfte fram fornybar energi og landbaserte  næringer og slik bli endel av klimaløsningen? Vi kunne legge ned Oljemuseet og bruke bygget til et opplevelsessenter for geologi og klima.

Eller er vi allerede så avhengige av flyreiser, dyre biler og høye oljelønninger at vi kjemper imot de endringene som vi nå vet må komme så lenge som mulig? Vi kan fortsette å fortelle historiene fra Oljebyen, gliden og faklingene, stenge verden ute og kjæle med lønnskontoen.

Her kommer eksemplet Dawson City inn. Vi vet hvordan det gikk med den byen. Hvis vi ikke begynner på omstillingen kan nedturen i Rogaland bli like brå, med tomme næringsbygg og reduserte skatteinntekter. Men det er en annen parallell  som er enda verre. Klimaendringene vil gjøre store deler av Europa ubeboelig, imellom rekkene med tomme næringsbygg kommer vi til å føle en urovekkende varm ørkenvind fra Europa. 

facebooktwittermail

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Du kan bruke disse HTML-kodene og -egenskapene: <a href="" title=""> <abbr title=""> <acronym title=""> <b> <blockquote cite=""> <cite> <code> <del datetime=""> <em> <i> <q cite=""> <strike> <strong>