Hva kan vi kan tillate oss å gjøre mot dyr?

Publisert i Rogalands Avis 18.12.2012

Miljøpartiet De Grønne i Stavanger har denne høsten blitt spurt om det er så at vi bare tenker på sykling. Dette er ikke så merkelig, vi har stått skikkelig på for sykkeltiltak og mer penger til sykling, målet med dette er at sykkelandelen kan økes for å bedre helse og redusere utslipp og køer.

Men de som leser budsjettforslaget vårt for Stavanger vil se at dette bare er en liten del av politikken vår, vi har en god og sammenhengende politikk også innen områder som levekår, oppvekst og kultur.  Vi er solidaritetspartiet, vi er opptatt av at barn og barnebarn skal få de samme mulighetene som det vi har i dag.

De som leser budsjettet vil også se at vi som eneste parti i Stavanger ville vi gi driftsstøtte til Dyrenes Hus på Hinna. Dyrenes Hus drives av Dyrebeskyttelsen Sør-Rogaland, med Kari Mills som leder. Dyrebeskyttelsen er en gjeng frivillige som tar vare på og omplasserer dyr. Hvis Mattilsynet eller Stavanger Kommune kommer over dyr som trenger omplassering ringer de til Dyrebeskyttelsen. Kostnader til for og medisiner må foreningen dekke fra egen lomme, kommunen har så langt ikke støttet dem med hverken husvære eller driftstilskudd. Tidligere i høst fikk Kari Mills kongens fortjenstmedalje i sølv for sin mangeårige innsats.

Miljøpartiet De Grønne er opptatt av dyrevelferd, og vi mener Dyrebeskyttelsen Sør-Rogaland gjør en verdifull innsats som fortjener støtte. Vi mener faktisk at alle byer bør ha et senter hvor en kan få veiledning i det å holde dyr, og at slike sentre også kan ha  ansvar for mottak og omplassering av bortkomne familiedyr. Hvis slike sentre drives av frivillige bør kommunene bidra med driftstøtte. Bergen og Trondheim bidrar til sine Dyrenes Hus, det er på tide at også Stavanger får dette på plass.

Graden av dyrevelferd i et samfunn er uløselig knyttet til spørsmålet:

«Hva kan vi  tillate oss å gjøre mot dyr?».

Svaret på dette spørsmålet plasserer oss på en etisk skala, måten vi håndterer dyr på speiler oss selv og det samfunnet vi lever i. Miljøpartiet De Grønne vil kjempe for økt fokus på dyrevelferd, for både familie- og produksjonsdyr.

I Norge er dyrevelferd regulert i en dyrevelferdlov, den sier at ”Dyr skal bare holdes hvis de kan tilpasse seg holdet på en dyrevelferdsmessig forsvarlig måte.” Loven sier også at: ”Dyreholder skal sikre at dyra holdes i et miljø som gir god velferd ut fra artstypiske og individuelle behov, herunder gi mulighet for stimulerende aktiviteter, bevegeles, hvile og annen naturlig adferd. Dyrs levemiljø skal fremme god helse og bidra til trygghet og trivsel.”

Dette virker jo betryggende, men det er opp til regjeringen å tolke dette gjennom forskrifter. Det ser ut til at den rød-grønne regjeringen ikke tar sin egen lov på alvor, er det penger inne i bildet kommer dette foran dyrenes ve og vel. Denne loven har dermed blitt en papirbestemmelse uten effekt. Vi kan ta pelsdyrnæringen som et eksempel: I store anlegg holdes dyr i relativt små bur, i disse dagene framover mot jul skal flere hundre tusen avlives, pelsen blir snittet opp og så vrengt av.

Dette eksemplet angår oss i Rogaland helt spesielt, vi er nemlig et av landets viktigste pelsfylker, når det gjelder mink er vi det suverent største. Halvparten av landets mink lever i omlag 50 anlegg i vårt fylke, noen av disse er de største i landet. Vi har lest at Mattilsynet har avdekket brudd på forskriftene i disse pelsfarmene, dette har gitt store avisoppslag.

Pelsfarmerne selv vil møte dette med å si at det er snakk om noen få enkeltpersoner,  noen «råtne epler i kurven». De kan også stå fram og hevde at dyrene har «mulighet for stimulerende aktiviteter, bevegeles, hvile og annen naturlig adferd». Dette blir en vanskelig debatt.

Men selvmotsigelsene står i kø: Skal du tjene penger på å vise fram en rev i en dyrepark må du forholde deg til en forskrift hvor kravet til areal er minst 100 kvadratmeter pr dyr. Skal du derimot tjene penger på å flå det samme dyret er det nok med 1 kvadratmeter. Mink holdes i bur på 0,27 kvadratmeter. Både rev og mink er som vi vet svært aktive rovdyr, de har liten evne til å tilpasse seg et liv i bur.

Her er det tydelig at muligheten for å tjene penger har fått gå foran, regjeringen legger seg flat for denne bransjen og håndhever IKKE sin egen dyrevelferdslov. På toppen av det hele betaler staten statsstøtte til denne næringen for å sikre at eierne tjener nok.

Det er i dag mindre enn 300 pelsfarmer i Norge, dette utgjør kun mellom 300 og 750 årsverk. 98% av skinnene eksporteres som ubearbeidede råskinn, så det er få utenom oppdretterne og Noregs Pelsdyralslag som tjener penger på dette. I følge bransjen selv er markedet ustabilt og fortjenesten dårlig.

En rekke land i Europa har tatt konsekvensen av at det er umulig å drive pelsdyroppdrett og samtidig ivareta dyrevelferd, de har vedtatt forbud eller startet prosessen med avvikling. Veterinærforeningen i Norge går inn for avvikling, de  begrunner dette i dyrevelferd. Miljøparti De Grønne vil kjempe for et forbud. Vi tar nemlig dyrevelferd på alvor.

facebooktwittermail

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Du kan bruke disse HTML-kodene og -egenskapene: <a href="" title=""> <abbr title=""> <acronym title=""> <b> <blockquote cite=""> <cite> <code> <del datetime=""> <em> <i> <q cite=""> <strike> <strong>