Månedlige arkiver: februar 2013

Planleggerne saboterer syklingen

Skrevet sammen med Per Hassel Sørensen, publisert i Rogalands Avis 26.02.2013

Bystyret i Stavanger vedtok for et år siden en strategi for sykling med en målsetting om at sykkelandelen skal økes til 16% innen utgangen av 2015. Dette er et barskt mål som krever stor innsats hvis vi skal ha håp om å lykkes.

Fylkestinget har vedtatt lignende målsettinger. Også på Stortinget er det vedtatt at andelen syklende og gående skal opp. Økt sykkelandel vil redusere klimautslipp, kutte køer og bedre helsen.

Storting og departement har laget en rekke lover og forskrifter for å sikre at det blir tatt hensyn til de myke trafikantene i nye vegprosjekter. «Forskrift om anlegg av offentlig veg», en forskrift til Veglovens §13 sier: «Ved planlegging og utbygging av vegnettet skal det fastlegges hvordan gang- og sykkeltrafikken skal avvikles.» Hvordan dette skal gjøres i praksis er presisert i ulike håndbøker, for eksempel Håndbok 017 og Håndbok 021. I den siste kan en lese: «Tilbud for gang og sykkeltrafikken skal avklares i overordnet plan. Gang- og sykkelveg føres i egen tunell, alternativt i samme tunell skilt med rekkverk fra biltrafikken, eller i en trase i dagen».

For noen uker siden presenterte Statens Vegvesen Ryfastprosjektet i et møte i Rådhuset. På spørsmål fra Miljøpartiet De Grønne om hva syklistene skal gjøre den dagen Ryfast åpner og fergene forsvinner ble det tydelig at dette hadde man ikke tenkt på. Les videre

facebooktwittermail

Hvor er De Grønne?

Publisert i Rogalands Avis 12.02.2013

Det er nå bare et drøyt halvår til Stortingsvalget. Mange nettaviser legger i disse dager siste finpuss på sine valgomater, de tegner opp linjer med Rødt i venstre ende og FrP i høyre ende. Hvor hører så Miljøpartiet De Grønne til på denne linja? Dette er det umulig å svare på, det politiske landskapet i Norge kan ikke lenger tegnes opp som en strek.

Omkring 1970 vokste det fram en ny grønn akse i politikken, dette var tiden da miljøspørsmålene ble satt på den politiske dagsordenen. Endel av den grønne bevegelsen kan også spores tilbake til 68-opprøret. Et eksempel på dette er den berømte studentopprørslederen i Paris, Daniel Cohn-Bendit. Han er i dag gruppeleder for den grønne gruppa i Europaparlamentet. I tillegg ble tenkere som Arne Næss og Mahatma Gandhi sentrale inspirasjonskilder for grønne politikere.

Andre viktige impulser for de grønne pionerene var biologen Rachel Carsons berømte bok “Silent Spring” fra 1962 og ikke minst Romaklubbens “Limits to growth” fra 1970. Omtrent samtidig fikk vi for første gang se bilder av jorden tatt fra verdensrommet, kanskje var også månereisene med på å vekke en forståelse av at jordkloden er et sårbart system med begrensede ressurser?

De første grønne partiene i Europa dukket opp rett etter 1970, i Norge fikk vi Miljøpartiet De Grønne i 1988. Les videre

facebooktwittermail